I sin første utgave av Audiovisual Methods in Teaching (1946) lanserte Edgar Dale «Cone of Experience», eller «erfaringskjeglen» på norsk, som av mange ses på som en videreutvikling av John Deweys konsept for kontinuiteten i læring gjennom erfaring.

Hvordan kan lærere bruke audiovisuelt materiale for å fremme læring som vedvarer? Hvordan kan audiovisuelt materiale gjøre det mulig for elevene å nyte læring gjennom stedfortredende opplevelse? Dette var to av de mange viktige forsknings- og utviklingsspørsmålene som ble tatt opp av en ekstraordinær pioner innen utdanningsteknologi, Edgar Dale.

I den siste utgaven av Audiovisual Methods in Teaching (1969) integrerte Dale de tre læringsmåtene fra Jerome Burner i kjeglen ved å kategorisere læringsopplevelser i tre moduser: enaktiv (dvs. læring ved å gjøre), ikonisk (dvs. læring gjennom observasjon) og symbolsk erfaring (dvs. læring gjennom abstraksjon).

Resultatet ble da den kjeglen vi ser til venstre. Ved å bevege seg nedover langs kjeglen, fra verbale symboler til direkte, målrettede opplevelser, reduseres abstraksjonsgraden gradvis. Som et resultat blir elevene deltakere i stedet for tilskuere.

Bunnen av kjeglen representerer målrettet opplevelse som blir sett, håndtert, smakt, rørt, følt og luktet. Til sammenligning, på toppen av kjeglen er verbale symboler og meldinger svært abstrakte. Dale beskrev selv abstraksjonen i den nevnte siste utgaven fra 1969 ved at «Ordet hest, mens vi skriver det, ser ikke ut som en hest eller høres ut som en hest eller føler seg som en hest».

I 2005 lanserte Fletcher & Tobias sitt Multimediaprinsipp, som sier at mennesker lærer bedre av ord og bilder enn av ord alene.

Til høyre ser vi en tenkt abstraksjonskjegle basert på multimediaprinsippet. I toppen av kjeglen finner du de mest abstrakte, mens når du beveger deg nedover blir det mer konkret og realistisk. Ved å illustrere dette med en kjegle symboliserer vi at jo lenger ned man kommer blir erfaringen mer effektiv for de fleste elever sammenlignet med i toppen, der færre elever kan tilegne seg informasjonen like effektivt.

Logikken er den samme som i erfaringskjeglen, så mens tekst og symboler gir den mest abstrakte informasjonen gir VR den minst abstrakte, altså mest konkrete, informasjonen.

Basert på disse prinsippene ser vi at VR er veldig godt egnet for kontinuitet i læring, det gir den mest konkrete opplæringen og det er den mest effektive måten å lære opp flest mulig elever med eksakt korrekt og identisk informasjon.

Kontakt oss i dag for en gratis demonstrasjon av BRAK VR, så kan vi sammen se på om dette kan brukes i din bedrift, og, i så fall, hvordan det enklest kan implementeres.